vonn - Wiktionary, the free dictionary

• vodn, voin, vojn, vådn, vånn

From Old Norse várn, from Proto-Germanic *unseranǭ, accusative masculine singular of Old Norse várr, Proto-Germanic *unseraz.

vonn m

1. (obsolete, dialectal) our

   Synonyms: vår, okka

• Hægstad, Marius (1916) Vestnorske maalføre fyre 1350 (in Norwegian Nynorsk), Kristiania: I kommisjon hos Dybwad, pages 190-1
• Ivar Aasen (1850) “vaar”, in Ordbog over det norske Folkesprog‎^[1] (in Danish), Oslo: Samlaget, published 2000