Afrika: Forskjell mellom sideversjoner – Wikipedia

Article Images

Linje 1:

~~Afrika er et land som gud lagte meget dårlig.~~

[[Bilde:LocationAfrica.png|thumb|Afrika er den nest største verdensdelen på jorda]]

'''Afrika''' er det nest største [[verdensdel]]en med et landareal på 30,3 mill km², hvilket utgjør 20 % av landmassene på [[jorda]]. Afrika strekker seg ialt 8000 km fra nord til sør med [[ekvator]] omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved [[Suez-kanalen]] i [[Egypt]]. [[Klima]]et er [[tropisk klima|tropisk]] rundt ekvator og [[subtropisk]] lengst i nord og syd. Middeltemperaturen er derfor høy over hele kontinentet, men nedbørsmengden og -mønsteret varierer stort fra [[regnskog]] til [[ørken]]områder, fra kyst til innland, fra nord til syd. I [[2005]] ble Afrikas samlede befolkningsantall anslått til over 900 millioner, det vil si 14 % av verdens [[befolkning]]. Verdensdelen har flere [[stat]]er enn noe annet [[kontinent]] med sine 47 kontinentale stater og seks øystater.

''Africa'' var opprinnelig navnet på en [[romersk]] [[provins]] som omfattet kontinentets nordlige [[Middelhavet|middelshavskyst]]. Etterhvert er det blitt navnet på hele kontinentet, inkludert de områdene europeerne kalte det «svarteste Afrika», som først ble fullt utforsket vitenskaplig fra [[1800-tallet]].

Kontinentet har vært hardt rammet av [[krig]] helt siden europeerne begynte å [[kolonialisme|kolonisere]] det. Noe av grunnen har vært den måten europeerne delte opp [[koloni]]områdene på. Grunnlaget for deres grenser ble lagt «med linjal» på [[Berlin-konferansen]] fra [[1884]] til [[1885]] uten hensyn til naturlige og tradisjonelle skillelinjer. I mange tilfeller førte dette til at hele [[folk]] og [[stamme]]r ble splittet mellom to eller flere [[land]], og i andre tilfeller førte det til at to eller flere folk som i generasjoner hadde ligget i strid med hverandre havnet i samme land.

Vitenskapen regner med at alle [[mennesker]] er etterkommere etter tidlige [[Hominidae|hominid]]er som levde i det sentrale Øst-Afrika for 7 millioner år siden. De eldste menneskefunnene der er 200 000 år gamle.

== Etymologi ==

Navnet kom inn i det vestlige vokabular gjennom [[Romerriket|romerne]], som brukte navnet ''Afrika terra'', «landet til afri» (flertall av ''afer''), som beskrivelse av de nordlige delene av kontinentet. Provinsen het Africa, og hovedsetet var [[Karthago]], som tilsvarer dagens [[Tunisia]].

Afriene var en stamme, trolig [[berber]], som holdt til i Nord-Afrika, i området rundt Karthago. Opprinnelsen til ordet Afer kan trolig kobles til det [[Fønikia|fønikske]] ''afar'' (støv), som også finnes i de fleste andre [[Semittisk språk|semittiske språk]].

Noen andre [[etymologi]]er som er foreslått, og som er blitt grundig debattert er:

*Det [[latin]]ske ordet ''aprica'', som betyr «solfylt»

*Det [[Gresk språk|gresk]]e ordet ''aphrike'', som betyr «uten kulde». Dette ble foreslått av historikeren [[Leo Africanus]] (1495-1554), som foreslo at det greske ordet ''phrike'' (φρίκη), som betyr «kaldt og grufullt», kombinert med den benektende prefiksen a-, navnga området som et land foruten kulde og redsel.

[[Oldtiden]]s Afrika lå vest for [[Egypt]], mens «Asia» ble brukt som beskrivelse av [[Anatolia]] og landene i øst. Opprinnelig hadde Egypt og [[Levanten]] en slags mellomposisjon mellom disse to områdene, men da Egypt ble en del av [[perserriket]], kom det under den løse definisjonen av Asia. En absolutt linje mellom de to verdensdelene ble dratt av geografen [[Klaudios Ptolemaios]] (85–165), og gjorde [[Suez]] og [[Rødehavet]] til grense mellom Asia og Afrika.

==Geografi==

Afrika er separert fra [[Europa]] av [[Middelhavet]], det henger sammen med [[Asia]] i dets nordøstlige hjørne ved [[Suezkanalen]] med en bredde på 130 km. I tillegg blir ofte [[Sinai-halvøya]] som hører til [[Egypt]] geopolitisk sett regnet til Afrika. Fra det nordligste punktet [[Kapp Blanc]] (Ra's al Abyad) i [[Tunisia]] (37°21′ N) til det sørligste [[Kapp Agulhas]] i [[Sør-Afrika]] (34°51′15″ S), er det rundt 8000 km. Fra det vestligste punktet [[Kapp Verde]] (17°33′22″ V) til [[Ras Hafun]] i [[Somalia]] (51°27′52″ Ø) er det rundt 7400 km. [[Kyst]]linjen er 26 000 km lang, og mangelen på dype innskjæringer av kysten illustreres ved at Europa, som dekker et areal som tilsvarer en tredjedel av Afrika, har en kystlinje på 32 000 km i tillegg til en lang grense mot Asia.

Afrikas største land er [[Sudan]] og det minste landet er [[Seychellene]], en øygruppe utenfor østkysten av kontinentet. Den minste nasjonen på fastlandet er [[Gambia]].

[[Klima]]et i Afrika er [[tropisk klima|tropisk]], det vil i følge [[Köppens system]] for klimaklassifikasjon si et ikke-tørt klima hvor alle 12 måneder i året har en middeltemperatur som overstiger 18 °C, og subtropisk (varmt, med høy [[luftfuktighet]] og mye [[regn]]) lengst i nord og syd

==Historie==

[[Image:Schedel weltkarte.jpg|thumb|Afrika på verdenskart fra [[1493]]]]

[[Image:Africa map 1508.png|thumb|Afrika, kart [[1508]]]]

[[Image:Africae tabula nova.jpg|thumb|Afrika, kart [[1570]]]]

[[Image:Africamap1812.jpg|thumb|Afrika, kart [[1812]]]]

[[Image:Afryka 1890.jpg|thumb|Afrika, kart [[1890]]]]

[[Image:Africa1910s.jpg|thumb|Afrika, kart fra [[1910-tallet]]]]

Ifølge [[evolusjonsteori]]en er Afrika menneskehetens vugge på jorden, siden [[art]]en [[menneske]] stammer fra dette kontinentet. I løpet av midten av det [[20. århundre]] oppdaget [[antropologi|antropologer]] mange [[fossil]]er og bevis for at mennesker var tilstede kanskje så tidlig som for syv millioner år siden. Fossilrester av flere arter av tidlige apelignende mennesker som er antatt å ha utviklet seg tid dagens mennesker, som ''[[Australopithecus afarensis]]'' ([[radioaktiv datering|datert]] til ca 3,9 til 3 millioner f.Kr., <ref>Kimbel, William H. & Yoel Rak & Donald C. Johanson. (2004) ''The Skull of Australopithecus Afarensis'', Oxford University Press US. ISBN 0-19-515706-0.</ref>''[[Paranthropus boisei]]'' (ca 2,3-1,4 million f.Kr.)<ref>Tudge, Colin. (2002) ''The Variety of Life.'', Oxford University Press. ISBN 0-19-860426-2.</ref> og ''[[Homo ergaster]]'' (ca 600 000-1,9 million f.Kr.) har blitt oppdaget.

[[Ishango-benet]], datert til rundt 25 000 år siden, viser [[tellestav|merker]] som er [[matematiske symbol]]. Gjennom menneskehetens [[oldtiden|oldtid]], hadde Afrika (som alle andre kontinenter) ingen [[nasjonalstat]]er og var istedet befolket av grupper av [[jeger og samlere]] som [[khoisan]]

<ref>Sertima, Ivan Van. (1995) ''Egypt: Child of Africa/S V12 (Ppr)'', Transaction Publishers. pp. 324-325. ISBN 1-56000-792-3.</ref><ref>Mokhtar, G. (1990) ''UNESCO General History of Africa, Vol. II, Abridged Edition: Ancient Africa'', University of California Press. ISBN 0-85255-092-8.</ref><ref>Eyma, A. K. & C. J. Bennett. (2003) ''Delts-Man in Yebu: Occasional Volume of the Egyptologists' Electronic Forum No. 1'', Universal Publishers. p. 210. SBN 1-58112-564-X.</ref>.

===Tidlige sivilisasjoner og handel===

Rundt 3300 f.Kr. åpner de historiske nedtegnelsene i Afrika med oppkomsten av skriveferdigheten i den farao-styrte silisasjonen i [[Egypt]] som fortsatte, med varierende grad av innflytelse over andre områder, frem til [[343 f.Kr.]]<ref>Hassan, Fekri A. (2002) ''Droughts, Food and Culture'', Springer. p. 17. ISBN 0-306-46755-0.</ref><ref>McGrail, Sean. (2004) ''Boats of the World'', Oxford University Press. p. 48. ISBN 0-19-927186-0.</ref> Viktige [[sivilisasjon]]er i forskjellige tider inkluderer [[Kartago]], [[kongedømmet Aksum]], de [[Nubia|nubiske]] kongedømmene, imperiene til [[det saheliske kongedømmet|Sahel]] ([[Kanem-Bornu]], [[Ghanariket|Ghana]], [[Maliriket|Mali]] og [[Songhairiket|Songhai]]), [[Great Zimbabwe]] og [[kongedømmet Kongo|Kongo]]<ref>Fage, J. D. (1979) ''The Cambridge History of Africa'', Cambridge University Press. ISBN 0-521-21592-7.</ref><ref>Oliver, Roland & Anthony Atmore. (1994) ''Africa Since 1800'', Cambridge University Press. ISBN 0-521-42970-6.</ref>.

Bortsett fra [[Nilen|Nildalen]], var [[Sahara]]-ørkenen en nesten ugjennomtrengelig barriere mellom nord og sør, før introduksjonen av [[kamel]]en<ref>Stearns, Peter N. (2001) ''The Encyclopedia of World History'', Houghton Mifflin Books. p. 16. ISBN 0-395-65237-5.</ref>. Dette seige dyret ble først brakt til Egypt av [[Perserriket|perserne]] etter 525 f.Kr., selv om det ikke ble vanlig nok med store flokker i [[Nord-Afrika]] til å etablere [[transsaharisk handel]] før det [[8. århundre]]<ref>McEvedy, Colin (1980) ''Atlas of African History'', p. 44. ISBN 0-87196-480-5.</ref>. [[Sahanja]]–[[berbere]] var de første som utnyttet dette, og etter at [[islam]] spredte seg, fulgte en stabil handel i verdifulle [[metall]], [[elfenben]], [[salt]] og [[muslimsk slavehandel|slaver]] mellom de muslimske statene i [[Maghreb]] og de saheliske kongedømmene<ref>Fage, J. D. (2001) ''A History of Africa'', Routledge (UK). p. 256. ISBN 0-415-25248-2.</ref>.

Afrika før kolonitiden hadde kanskje så mange som 10 000 forskjellige stater og politiske enheter[http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/discussion/2006/01/11/DI2006011101372.html] karakterisert av forskjellige politiske organisasjoner og styre. Disse inkluderte familiegrupper av jegere og samlere som [[san]]-folket i det sørlige Afrika, større, mer strukturerte grupper som familieklanene til [[bantu]]-språklige mennesker i det sentrale og sørlige Afrika og tungt strukturerte grupper på [[Afrikas Horn]], de saheliske kongedømmene og autonome bystater som [[swahili-folket]]s handelsbyer langs kysten av det [[Øst-Afrika|østlige Afrika]], viss handelsnettverk strakte seg så langt som til [[Kina]].

I [[1482]] etablerte [[Portugal|portugiserne]] de første av mange handelsstasjoner langs Guineakysten ved [[Elmina]]. De viktigste varene en handlet i var [[slave]]r, [[gull]], elfenben og [[krydder]]. Den europeiske oppdagelsen av [[Amerika]] i [[1492]] ble fulgt av stor utvikling i [[slavehandel]] som før portugisernes tid, hadde vært nesten eksklusivt ført over land og hadde aldri blitt begrenset til ett kontinent<ref>Oliver, Roland. (1977) ''The Cambridge History of Africa'', Cambridge University Press. p. 453. ISBN 0-521-20981-1.</ref>.

Slaveri begynte å fases ut i Europa og Amerika tidlig i det [[19. århundre]], noe som førte til en dramatisk endring i økonomien til kyststater som [[Dahomey]] og [[Ashante]]<ref>Simon, Julian L. (1995) ''State of Humanity'', Blackwell Publishing. p. 175. ISBN 1-55786-585-X.</ref>.

===Utforsking===

I midten av det [[19. århundre]] begynte europeiske og særlig [[Storbritannia|britiske]] utforskere å interessere seg i å utforske hjertet av kontinentet og åpne området for handel, gruvedrift og annen kommersiell utvinning. I tillegg var der et ønske om å konvertere innbyggerne til [[kristendom]]. Det sentrale området i Afrika var fremdeles stort sett ukjent for europeerne på denne tiden. [[David Livingstone]] utforsket kontinentet mellom [[1852]] og hans død i [[1873]], og han ble den første europeer som fikk se [[Victoriafallene]]. Et hovedmål for utforskerne var å lokalisere kilden for [[Nilen]]. Ekspedisjoner av [[Richard Francis Burton|Burton]] og [[John Hanning Speke|Speke]] (1857–1858) og Speke og [[James Augustus Grant|Grant]] (1863) lokaliserte [[Tanganyikasjøen]] og [[Victoriasjøen]]. Sistnevnte ble tilslutt påvist å være Nilens kilde. Med etterfølgende ekspedisjoner av [[Samuel Baker|Baker]] og [[Henry Morton Stanley|Stanley]], var Afrika godt utforsket på slutten av århundret og dette banet vei for koloniseringen som fulgte.

===Kolonisme og «kappløpet om Afrika»===

[[Image:ColonialAfrica-no.png|thumb|left|Kart som viser europeiske krav til det afrikanske kontinentet på begynnelsen av [[første verdenskrig]]]]

Sent i det 19. århundre, satte de europeiske [[imperialisme|imperielle]] maktene i gang et betydelig «[[kappløpet om Afrika|kappløp om Afrika]]» og okkuperte nesten hele kontinentet, skapte mange [[koloni]]ale nasjonalstater og etterlot bare to uavhengige nasjoner: [[Liberia]], den fargede amerikanske kolonien, og det ortodokse kristne [[Abyssinia]] ([[Etiopia]]). Denne kolonielle okkupasjonen fortsatte til etter avslutningen av [[andre verdenskrig]], da alle kolonistatene gradvis skaffet seg uavhengighet.

[[Kolonialisme]] hadde en destabiliserende effekt på det som hadde vært et antall etniske grupper som fremdeles merkes i afrikansk politikk. Før den europeiske innflytelsen, var ikke nasjonalgrenser til stor bekymring, da afrikanerne vanligvis fulgte praksisen fra andre deler av verden, som den arabiske halvøya, hvor en gruppes territorium var flytende med dens militære innflytelse og handelsinnflytelsen. Europeernes insistering på å trekke opp grenser rundt territorium for å isolere dem fra andre kolonimakter hadde ofte den effekten at de separerte politiske grupperinger, eller tvang tradisjonelle fiender til å leve side om side uten noen buffersone mellom dem. Selv om [[Kongo (elv)|Kongo-elven]] ser ut til å være en naturlig geografisk grense, var der grupper som ellers delte [[språk]], [[kultur]] eller andre likheter og som bodde på begge sider. Delingen av landet mellom [[Belgia]] og [[Frankrike]] langs elven isolerte disse gruppene fra hverandre. De som bodde i saharisk eller [[sub-saharisk Afrika]] og handlet på tvers av kontinentet i århundrer, krysset grenser som bare eksisterte på europeiske kart.

I nasjoner som hadde betydelige europeiske befolkninger, for eksempel [[Rhodesia]] og [[Sør-Afrika]], ble systemer av andregrads borgerskap ofte innført for å gi europeere [[politisk makt]] som gikk langt utover deres antall. I [[fristaten Kongo]], som var kong [[Leopold II av Belgia|Leopold II]]s personlige eiendom, ble den innfødte befolkningen underlagt umenneskelig behandling og nær slavestatus med tvangsarbeid. Men linjene ble ikke alltid trukket på tvers av raser. I [[Liberia]] klarte etterkommerne av amerikanske slaver å ha et politisk system i over 100 år som gav eksslaver og innfødte i området omtrent lik [[lovgivende makt]] til tross for at eksslavene var undertallige i ti til en i den generelle befolkningen. Inspirasjonen for dette systemet var [[USAs senat]] som hadde balansert makten til frie og slavestater til tross for den mye større befolkningen i den frie.

Europeerne forandret ofte maktbalansen, skapte etniske skiller hvor det tidligere ikke hadde eksistert noen og introdusert en skadelig klassedeling for de innfødte innbyggerne i områdene de kontrollerte. I det som nå er [[Rwanda]] og [[Burundi]] hadde to etniske grupper, [[hutuer]] og [[tutsier]], smeltet til en kultur innen tyske kolonister tok kontroll over regionen i det 19. århundre. De var ikke lenger delt av etnisitet på grunn av ekteskap på tvers av gruppene og sammenblandingen av kulturell praksis hadde over århundrer fjernet synlige kulturelle skillelinjer. Etter at territoriet ble gitt til Belgia etter første verdenskrig, innførte de en politikk av rasekategorisering ettersom rasebasert kategorisering og filosofi var en del av den europeiske kulturen på den tiden. Begrepet hutu henviste opprinnelig til nordøstlige kvegbaserte stammer som hadde migrert inn i regionen senere. Begrepet ble til slutt et begrep for de innfødte beskrev en persons økonomiske klasse. Individer som eide rundt ti eller flere kveg ble regnet som tutsi, og de med færre ble regnet som hutu, uten tanke for opphav. Dette var mer en tommelfingerregel, og en kunne gå fra å være hutu til tutsi og omvendt.

Belgierne introduserte et rasesystem. Individene som hadde karakteristikker som europeerne likte, lysere hud, den rette høyden, smale neser osv, ble gitt makt blant de koloniserte folkene. Belgierne besluttet at disse trekkene var mer ideelt [[Ham]]itiske, og videre mer ideelt europeiske og tilhørte de folkene som var nærmest tutsi i opphav. de innførte en politikk med å dele ut identifiseringskort basert på denne filosofien. De som var nærmest idealet ble proklamert tutsi og de som var forskjellig fra idealet ble proklamert hutu.

===Afrika etter kolonitiden===

I dag har Afrika 53 uavhengige land som stort sett har grensene som ble trukket opp under europeisk kolonialisme.

Siden kolonitiden har afrikanske stater jevnlig vært rammet av ustabilitet, korrupsjon, voldeligheter og maktbrynde. Det store flertallet av afrikanske nasjoner er [[republikk]]er som opererer under en eller annen form for [[presidentsystem]] i styret. Få nasjoner i Afrika har klart å opprettholde [[demokrati]]ske styresett, og mange har istedet gått gjennom en serie brutale [[statskupp]] og [[militære diktatur]]. Et antall afrikanske politiske ledere var militære generaler som var dårlig utdannet og ignorante på styresaker. Stor ustabilitet var derimot resultatet av marginaliseringen av andre etniske grupper under disse lederne. Mange politikere brukte maktposisjonen til å utløse etniske konflikter som hadde blitt forsterket, eller til og med skapt, gjennom kolonistyret. I mange land ble militæret sett på som den eneste gruppen som effektivt kunne opprettholde ro og orden, og det hersket mange nasjoner i Afrika i 1970-årene og tidlig 80-årene. I perioden fra slutten av 1960-årene hadde Afrika mer enn 70 kupp og 13 [[attentat]] på presidenter.

Konflikter i [[den kalde krigen]] mellom [[USA]] og [[Sovjetunionen]], i tillegg til politikken til [[Det internasjonale pengefondet|IMF]], spilte også en rolle på ustabiliteten. Da et land ble uavhengig for første gang, ble det ofte forventet at det skulle slutte seg til en av [[supermakt]]ene. Mange land i [[Nord-Afrika]] fikk sovjetisk militærstøtte, mens mange i det sentrale og sørlige Afrika var støttet av USA, [[Frankrike]] eller begge. 1970-årene så en eskalering ettersom nye uavhengige [[Angola]] og [[Mosambik]] sluttet seg til Sovjetunionen og vesten og [[Sør-Afrika]] forsøkte å begrense sovjetisk innflytelse. Grensedisputter og territorielle disputter var også vanlige, da de europeiske grensene til mange nasjoner ble utfordret gjennom bevæpnede konflikter.

==Politikk==

Styresmaktens mislykkede politikk og politisk korrupsjon har resultert i mange utstrakte [[hungersnød]]er, og betydelige deler av Afrika har fortsatt distribusjonssystemer som ikke er i stand til å levere ut nok mat eller vann slik at befolkningen kan overleve. Det som før kolonialismen hadde vært kilden for 90% av verdens gull, ble det fattigste kontinentet i verden. Dets tidligere rikdommer kom andre kontinenter til gode. Spredningen av [[sykdom]]mer herjer også, særlig spredningen av [[humant immunsviktvirus]] (HIV) og den tilhørende [[AIDS]] som har blitt en dødelig [[epidemi]] på kontinentet. Til tross for tallrike vansker, har der vært tegn til at kontinentet kan ha håp for fremtiden. [[Demokrati]]ske styresett ser ut til å være i ferd med å spre seg, selv om de fortsatt ikke er flertallet. [[National Geographic]] hevder at 13 afrikanske nasjoner kan regnes som virkelig demokratiske. I tillegg har mange nasjoner anerkjent grunnleggende [[menneskerettigheter]] for alle [[statsborgerskap|borger]]e, selv om de i praksis ikke alltid blir anerkjent, og har opprettet rimelig uavhengige [[dømmende makt|domstoler]].

Der er klare tegn til økte nettverk blant de afrikanske organisasjonene og statene. I borgerkrigen i [[den Demokratiske Republikken Kongo]] (tidligere [[Zaire]]), ble et halvt dusin afrikanske naboland involvert fremfor intervensjon fra rike, ikke-afrikanske land (se også [[den andre krigen i Kongo]]). Siden konflikten begynte i [[1998]], har de beregnede tallene for antall omkomne nådd 3,5 millioner. Dette kan spille en lignende rolle som [[andre verdenskrig]] for Europa, hvor folkene i nabolandene etter krigen bestemte seg for å integrere sine samfunn på en slik måte at krig mellom dem ble like utenkelig som krig mellom for eksempel [[Frankrike]] og [[Tyskland]] ville være i dag. Politiske organ som [[den afrikanske union]] gir også håp om større samarbeid og fred mellom kontinentets mange land. Utstrakte brudd på menneskerettighetene foregår fremdeles i flere deler av Afrika, ofte under overoppsyn av staten. De fleste av disse bruddene skjer av politiske årsaker, ofte som et resultat av borgerkrig. Land hvor betydelige menneskerettighetsbrudd har blitt rapportert nylig inkluderer den Demokratiske Republikken Kongo, [[Sierra Leone]], [[Liberia]], [[Sudan]] og [[Elfenbenskysten]].

==Økonomi==

Afrika er verdens fattigste bebodde kontinent, hovedsakelig på grunn av kolonialismen og dets resulterende korrupte regjeringer og [[despotisme]]. Ifølge [[FN]]s utviklingsrapport i [[2003]], var verdens 25 minst utviklede nasjoner (nr 151 til 175) alle afrikanske[http://hdr.undp.org/].

Mens rask vekst i [[Kina]], og nå [[India]], og moderat vekst i [[Latin-Amerika]], har løftet millioner over marginale livsvilkår, har Afrika gått tilbake med hensyn til [[handel]], [[investering]]er og [[inntekt]] per innbygger. Denne [[fattigdom]]en har utstrakte effekter, inkludert lavere [[forventet levealder]], [[vold]] og [[ustabilitet]], faktorer som er sammenbundet med kontinentets fattigdom.

Noen områder, særlig [[Botswana]] og [[Sør-Afrika]], har opplevd økonomisk suksess, inkludert åpningen av [[Johannesburg Securities Exchange|børs]]. Dette er hovedsakelig på grunn av deres [[naturressurs]]er da de er verdens ledende produsenter av både [[gull]] og [[diamant]]er, og delvis på grunn av deres veletablerte lovverk. Sør-Afrika har også adgang til finansiell kapital, tallrike markeder og dyktige arbeidere. Tiår av [[apartheid]] etterlot seg både en arv av sosialt skille og raseskille, men også en svært stor og svært dyktig hvit befolkning og en infrastruktur i store deler av landet på linje med den vestlige verden. Andre afrikanske land gjør lignende fremskritt, som [[Ghana]], mens atter andre som f.eks [[Egypt]], har en lengre historie av kommersiell og økonomisk suksess.

[[Nigeria]] sitter på en av de største oljeresservene i verden og har den høyeste befolkningen blant nasjonene i Afrika med en av de raskest voksende økonomiene i verden.

Fra 1995 til 2005 tok økonomisk vekst tak med et gjennomsnitt på 5 % i 2005. Men noen land opplever mye høyere vekst (over 10 %), særlig [[Angola]], [[Sudan]] og [[Ekvatorial Guinea]] som alle tre nylig har begynte å utvinne sine petroleumsreserver.

==Demografi==

Afrikanerne kan grupperes etter om de lever nord eller sør for [[Sahara]], disse gruppene kalles henholdsvis [[Nord-Afrika|nord-afrikanere]] og [[subsaharisk Afrika|subsahariske afrikanere]]. [[Afroasiatiske språk|Afroasiatisk]] språklige folkeslag dominerer i Nord-Afrika, mens Afrika sør for Sahara er dominert av et antall befolkninger gruppert etter deres språk, [[niger-kongo språk|Niger-Kongo]] i Vest Afrika, [[nilosahariske språk|nilosaharisk]] på det østlige høylandet og [[khoisan]] i sør.

[[Bantuspråk|Bantuspråklige]] (del av Niger-Kongo familien) tilhører majoriteten i det sørlige, sentrale og østlige fastlandet i Afrika. Men der er også flere nilogrupper i Øst-Afrika og noen få gjenværende [[opprinnelige folkeslag i Afrika|opprinnelige]] khoisan ([[san]] eller ''[[san|buskmenn]]'') og pygmefolkeslag i henholdsvis det sørlige og sentrale Afrika. Bantuspråklige afrikanere dominerer også i Gabon og Ekvatorial Guinea og finnes i deler av det sørlige Kamerun og sørlige Somalia. I [[Kalahari]]-ørkenen i det sørlige Afrika, har folkeslag kjent som buskmenn («san» som er nært i slekt med, men forskjellige fra, «[[khoikhoi|hottentotter]]») lenge vært til stede. San er fysisk forskjellige fra andre afrikanere og er det opprinnelige folkeslaget i det sørlige Afrika. [[Pygmeer]] er det opprinnelige folkeslaget i det sentrale Afrika som bodde der før bantumigrasjonen.

Folkeslagene i [[Nord-Afrika]] består av to hovedgrupper, [[berbere]] og [[arabisk]]-språklige folkeslag i vest og [[Egypt#demografi|egyptere]] i øst. Araberne som ankom i det [[7. århundre]] introduserte [[arabisk språk]] og [[islam]] til Nord-Afrika. De semittiske [[fønikere|fønikerne]], de europeiske [[antikkens Hellas|grekerne]], [[romerriket|romerne]] og [[vandalene]] slo seg ned i Nord-Afrika også. Berberne utgjør fremdeles majoriteten i [[Marokko]], mens de er en betydelig minoritet i [[Algerie]]. De er også til stede i [[Tunisia]] og [[Libya]]. [[Tuareg]] og andre ofte nomadiske folkeslag er de primære innbyggerne i det sahariske indre av Nord-Afrika. [[nubiere|Nubierne]] er en nilosaharisk–språklig gruppe (selv om mange snakker arabisk også) som utviklet en antikk sivilisasjon i nordøst Afrika.

I løpet av det siste århundret har små, men økonomisk viktige, kolonier av [[Libanon#Demografi|libanesere]] og oversjøiske [[kinesere]] også utviklet seg i de større kystbyene i henholdsvis [[Vest-Afrika|Vest]] og [[Øst-Afrika]].

Noen [[Etiopia|etiopiske]] og [[Eritrea|eritreiske]] grupper (som [[amhara]] og [[tigray-tigrinya|tigrayere]], kollektivt kjent som «[[habesha]]») som snakker [[semittiske språk]] og er etterkommere av de antikke sabaene som krysset [[Rødehavet]] fra Sør-Arabia ([[Yemen]]) for mange århundrer siden. [[Oromo]] og [[somaliene]] snakker kushittiske språk, men de fleste somaliske klanene kan spores tilbake til arabisk opphav også. [[Sudan]] og [[Mauritania]] er delt mellom en hovedsakelig arabisert nord og en innfødt afrikansk sør (selv om «araberne» i Sudan har en klart dominerende afrikansk opphav også). Noen områder i Øst-Afrika, særlig øya [[Zanzibar]] og den kenyanske øya [[Lamu]], fikk arabiske muslimer og bosettere og handelsmenn fra [[Sørvest-Asia]] i [[middelalderen]] og i [[antikken]].

Fra begynnelsen av det [[16. århundre]] begynte europeere som [[portugal|portugisere]] og [[nederland|nederlendere]] å etablere [[handelsstasjon]]er og [[festning]]er langs kystene av det vestlige og sørlige Afrika. Etterhvert slo et stort antall nederlendere supplert av [[Frankrike|franske]] [[hugenotter]] og [[tyskere]] seg ned i det som i dag er [[Sør-Afrika]]. Deres etterkommere, [[boere]] og de [[fargede (Sør-Afrika)|fargede]], er den største gruppen med europeisk opphav i dagens Afrika. I det [[19. århundre]] førte en ny fase av kolonisering et stort antall franske og [[Storbritannia|britiske]] bosettere til Afrika. Portugiserne slo seg hovedsakelig ned i [[Angola]], men også i [[Mosambik]]. Franskmennene slo seg ned i stort antall i [[Algerie]] hvor de ble kollektivt kjent som ''[[pied-noir]]er'' og i mindre skala i andre deler av Nord og Vest-Afrika i tillegg til [[Madagaskar]]. Britene slo seg hovedsakelig ned i Sør-Afrika i tillegg til kolonien [[Rhodesia]] og i høylandene i det som nå er [[Kenya]]. Tyskerne slo seg ned i det som nå er [[Tanzania]] og [[Namibia]], og der er fremdeles en befolkning av tyskspråklige hvite namibiere. Mindre antall av europeiske soldater, forretningsfolk og embetsmenn etablerte seg ogsp i administrative sentre som [[Nairobi]] og [[Dakar]]. Avkoloniseringen i løpet av 1960-årene resulterte ofte i massemigrasjon av bosetter av europeisk opphav ut av Afrika, særlig fra Algerie, Angola, Kenya og Rhodesia (nå [[Zimbabwe]]). Men i Sør-Afrika og Namibia har den hvite minoriteten forblitt politisk dominerende etter uavhengigheten fra Europa, og en betydelig befolkning av hvite afrikanere forblir i disse to landene selv etter [[demokrati]]et til slutt ble innført på slutten av [[den kalde krigen]]. Sør-Afrika har også blitt det foretrukne målet for hvite anglo-zimbabwere og av migranter fra hele det sørlige Afrika.

Europeisk kolonisering førte også med seg betydelige grupper av [[asia]]ter, særlig mennesker fra [[det indiske subkontinent]], til britiske kolonier. Store indiske samfunn finnes i Sør-Afrika, og mindre samfunn er til stede i Kenya, Tanzania og noen andre sørlige og østlige afrikanske land. Det store indiske samfunnet i [[Uganda]] ble utvist av diktatoren [[Idi Amin]] i [[1972]], men noen har senere vendt tilbake. Øyene i [[Indiahavet]] er også befolket hovedsakelig av mennesker av asiatisk opphav, ofte blandet med afrikanere og europeere. [[Malagsy]]-folket på Madagaskar er et [[malayer]]-folk, men de som bor langs kysten er generelt blandet med bantu, arabisk, indisk og europeisk opphav. Malayisk og indisk opphav er også viktige komponenter i gruppen av folk kjent i Sør-Afrika som [[Cape-fargede]], mennesker med opphav i to eller flere raser og kontinenter.

==Språk==

[[Bilde:African language families.png|thumb|Kart som viser utbredelsen av afrikanske språkfamilier og noen betydelige afrikanske språk. [[afroasiatiske språk|afroasiatiske]] strekker seg fra [[Sahel]] til [[Sørvest-Asia]]. [[Niger-kongo-språk|Niger-kongo]] er delt for å vise størrelsen til [[bantuspråk|underfamilien bantu]].]]

Etter de fleste overslag inneholder Afrika mer enn tusen [[språk]]. Det er fire betydelige [[språkfamilie]]r som er innfødte i Afrika.

*De [[afroasiatiske språk|''afroasiatiske'']] språkene er en språkfamilie med rundt 240 språk og 285 millioner mennesker i [[Øst-Afrika]], [[Nord-Afrika]], [[Sahel]] og [[Sørvest-Afrika]].

*Den [[nilosahriske språk|''nilosahariske'']] språkfamilien består av mer enn hundre språk som blir snakket av 30 millioner mennesker. Nilo-sahariske språkene blir hovedsakelig snakket i [[Tsjad]], [[Etiopia]], [[Kenya]], [[Sudan]], [[Uganda]] og det nordlige [[Tanzania]].

*[[Niger-kongo språk|''Niger-kongo'']]-språkfamilien dekker mye av det subsahariske Afrika og er antagelig den største språkfamilien i verden i antall forskjellige språk. Et betydelig antall av dem er [[bantuspråk]] som snakkes i mye av det subsahariske Afrika.

*[[Khoisanspråk|''Khoisan'']]-språkene består av rundt 50 språk som snakkes i det sørlige Afrika av rundt 120 000 mennesker. Mange av Khoisan-språkene er [[truede språk|truede]]. [[khoikhoi|Khoi]] og [[san]]-folkene er regnet som de opprinnelige innbyggerne av denne delen av Afrika.

Med noen få unntak i Øst-Afrika, har nesten alle afrikanske land adoptert [[offisielt språk|offisielle språk]] som har sin opprinnelse utenfor kontinentet og som er blitt spredt gjennom [[kolonialisme]] eller menneskelig [[migrasjon]]. I tallrike land blir [[engelsk]] og [[fransk]] brukt til offentlig kommunikasjon som styresmakt, handelsstand, utdanning og media. [[arabisk]], [[portugisisk]], [[afrikaans]] og [[gassisk]] er andre eksempler på opprinnelig ikke-afrikanske språk som blir brukt av millioner av afrikanere i dag, både i det offentlige og private rom.

== Kultur ==

Afrika har et antall overlappende kulturer. Det mest konvensjonelle skillet er det mellom subsaharisk Afrika og de nordlige landene fra [[Egypt]] til [[Marokko]] som stort sett assosierer seg med [[arabere|arabisk]] kultur. I denne sammenligningen regnes nasjonene sør for [[Sahara]] å bestå av mange kulturelle områder, eksempelvis den [[bantu språk]]lige gruppen.

Det kan også skilles mellom fransk Afrika og resten av Afrika, eksempelvis de tidligere britiske koloniene i det sørlige og østlige Afrika. En annen kulturell skillelinje er den mellom afrikanere som lever tradisjonell livsstil og de som grunnleggende sett er moderne. Tradisjonalistene er noen ganger inndelt i [[pastoralisme|pastoralister]] og [[agrikultur|agrikulturelle]].

[[Afrikansk kunst]] reflekterer forskjelligheten i afrikanske kulturer. Den eldste eksisterende kunsten er 6000 år gamle utskjæringer funnet i [[Niger]]. [[Kheopspyramiden]] i [[Egypt]] var verdens høyeste arkitekturiske bedrift i 4000 år før [[Eiffeltårnet]] ble bygd. Det etiopiske komplekset av [[monolittisk kirke|monolittiske kirker]] ved [[Lalibela]], hvor [[St Georges kirke]] er et eksempel, regnes som en annen ingeniørbragd.

=== Musikk ===

[[Afrikas musikk]] er en av de mest dynamiske kunstformene. Egypt har lenge vært et kulturelt fokuspunkt i den arabiske verden, mens minnet om rytmene i subsaharisk Afrika, særlig Vest-Afrika, ble overført gjennom [[den atlantiske slavehandelen]] til moderne [[samba]], [[blues]], [[jazz]], [[reggae]], [[rap (musikk)|rap]] og [[rock and roll]]. Kontinentets moderne musikk inkluderer den svært komplekse korsangen i det sørlige Afrika og danserytmene til [[soukous]], dominert av [[musikken i den Demokratiske Republikken Kongo]]. En nylig utvikling i det [[21. århundre]] er oppkomsten av [[afrikansk hip hop]]. En form fra [[Senegal]] er blandet med tradisjonell [[mbalax]]. I [[Sør-Afrika]] har en form for musikk som [[house]] kjent under navnet [[kwaito]] utviklet seg, og landet har vært hjemlandet for sin egen form for [[sørafrikansk jazz]] en stund, mens [[afrikaans]]-musikk er en helt egen form og består hovedsakelig av tradisjonell [[boere musiek]] og former for [[folkemusikk]] og rock.

Innfødte musikk og dansetradisjoner i Afrika opprettholdes av muntlige tradisjoner, og de er forskjellige fra musikk og dansestilene i [[Nord-Afrika]] og det sørlige Afrika. Arabisk innflytelse er synlig i musikken og dansen i nord og i det sørlige Afrika er vestlig innflytelse tydelig på grunn av [[kolonialisme]].

Mange afrikanske språk er [[tonespråk]] hvor toneleie bestemmer betydningen. Dette uttrykkes i afrikanske musiske melodier og rytmer. Mange forskjellige musikkinstrumenter blir brukt som [[tromme]]r (mest utbredt), [[bjelle (instrument)|bjeller]], [[bue (musikkinstrument)|bue]], [[lutt]], [[fløyte]] og [[trompet]].

Afrikanske danser er en viktig tilstand av kommunikasjon, og danserne bruker gester, [[maske]]r, [[kostyme]]r, [[kroppsmaling]] og et antall visuelle gjenstander. De grunnleggende bevegelsene er noen ganger enkle og legger vekt på kun overkroppen eller mageregionen eller føttene. Slike bevegelser er noen ganger komplekse og involverer koordinasjon av forskjellige kroppsdeler. Dansere utfører dansen noen ganger alene eller i små grupper på to eller tre personer. Danser med mange utøvere utføres også med forskjellige formasjoner, som lineære, sirkulære, buktende og så videre.

Med [[urbanisering]] og [[modernisering]] viser moderne afrikansk dans og musikk innflytelse som er assimilert fra flere andre kulturer.

==Religion==

Afrikanerne har mange forskjellige religiøse trossystemer, hvor [[kristendom]] og [[islam]] er de mest utbredte. Rundt 46,3 % av alle afrikanerne er kristne og 40,5 % er muslimer. Rundt 11,8 % av afrikanerne følger opprinnelige [[afrikanske religioner]]. Et lite antall afrikanere er [[hinduisme|hinduer]] eller har [[afrikanske jøder|jødisk]] trostradisjon, slik som [[beta Israel]] og [[lemba]]-stammene. (tallene er utregnet fra [http://library.stanford.edu/africa/religion.html])

De innfødte afrikanske religionene har en tendens til å dreie rundt [[animisme]] og [[forfedredyrking]]. Et vanlig emne i tradisjonell trossystemer var delingen av den [[spirituell verden|spirituelle verden]] i en «hjelpsom» og en «skadende» del. Hjelpsomme [[åndelige vesen|ånder]] regnes vanligvis å inkludere forfedres ånder som hjelper deres etterkommere og mektige ånder som beskytter hele samfunn fra naturkatastrofer eller angrep fra fiender, mens skadelige ånder inkluderer [[sjel]]ene til mordofre som ble gravlagt uten de korrekte [[begravelse|begravelsesritene]] og ånder brukt av fiendtlige [[medium (person)|medium]] til å skape sykdom blant deres fiender. Mens effekten av disse tidlige formene for dyrking fortsetter å ha grunnleggende innflytelse, har trossystemene utviklet seg ettersom de møter andre religioner.

Dannelsen av det [[Det gamle rike i Egypt|gamle riket]] i [[Egypt]] i det tredje milleniet f.Kr. markerte det første kjente komplekse religiøse systemet på kontinentet. Rundt det [[9. århundre f.Kr.]] ble [[Karthago]] grunnlagt i dagens [[Tunisia]] av fønikerne, og ble et betydelig kosmopolitisk senter hvor [[guddom]]mer fra nabolandene Egypt, [[Antikkens Roma|Roma]] og [[etruskere|etruskernes]] bystater ble tilbedt.

Den [[etiopisk-ortodokse kirke]] og den [[eritreisk-ortodokse kirke]] dateres offisielt til det [[4. århundre]] og er dermed en av de først etablerte [[kristendom|kristne]] kirker i verden. I begynnelsen gjorde ortodokse fremskritt i dagens [[Sudan]] og andre regioner i nabolaget. Men etter at islam ble spredt, var veksten treg og begrenset til høylandene.

Islam gikk inn i Afrika da muslimene erobret Nord-Afrika mellom [[640]] og [[710]] og det startet med Egypt. De etablerte [[Mogadishu]], [[Melinde]], [[Mombasa]], [[Kilwa]] og [[Sofala]] da de fulgte sjøhandelsveiene ned langs kysten på [[Øst-Afrika]] og spredte seg gjennom Saharaørkenen inn i det indre av Afrika da religionen fulgte i fotsporene til muslimske handelsmenn. Muslimene var også blant de asiatiske menneskene som senere slo seg ned i det britisk-styrte Afrika.

Mange afrikanere ble konvertert til [[vestlig kristendom|vesteuropeisk form for kristendom]] i kolonitiden. I de siste tiårene av det [[20. århundre]], har forskjellige sekter av [[karismatisk bevegelse|karismatisk kristendom]] vokst raskt. Et antall romersk-katolske afrikanske biskoper var til og med nevnt som mulige [[pave]]kandidater i [[2005]]. Afrikanske kristne ser ut til å være mer sosialt konservative enn deres trosfeller i store deler av den industrialiserte verden, noe som ganske nylig har ført til spenning innen [[religiøse retninger|retninger]] som [[den anglikanske kirke|anglikanske kirker]] og [[metodisme|metodistkirker]].

De [[afrikanske initierte kirker]] har opplevd en betydelig vekst i de 20. og [[21. århundre]]ne.

==Geografiske områder==

[[Image:United Nations geographical subregions.png|thumb|[[FN]]s regioninndeling av verden]]

[[Image:Afrika.jpg|right|200px]]

{| border="1" cellpadding="4" cellspacing="0" style="border:1px solid #aaa; border-collapse:collapse"

|- bgcolor="#ECECEC"

! Nasjon med flagg

! Areal<br>(km²)

! Befolkning<br>(anslag [[1. juli]] [[2002]])

! Folketetthet<br>(per km²)

! [[Hovedstad]]

| colspan=5 style="background:#eee;" | '''[[Nord-Afrika]]''':

| [[Image:Flag of Algeria.svg|22x20px]] [[Algerie]]

| align="right" | 2 381 740

| align="right" | 32 277 942

| align="right" | 13,6

| [[Alger]]

| [[Image:Flag of Egypt.svg|22x20px]] [[Egypt]]

| align="right" | 1 001 450

| align="right" | 70 712 345

| align="right" | 70,6

| [[Kairo]]

| [[Image:Flag of Libya.svg|22x20px]] [[Libya]]

| align="right" | 1 759 540

| align="right" | 5 368 585

| align="right" | 3,1

| [[Tripoli]]

| [[Image:Flag of Morocco.svg|22x20px]] [[Marokko]]

| align="right" | 446 550

| align="right" | 31 167 783

| align="right" | 69,8

| [[Rabat]]

| [[Image:Flag of Sudan.svg|22x20px]] [[Sudan]]

| align="right" | 2 505 810

| align="right" | 37 090 298

| align="right" | 14,8

| [[Khartoum]]

| [[Image:Flag of Tunisia.svg|22x20px]] [[Tunisia]]

| align="right" | 163 610

| align="right" | 10 102 000

| align="right" | 61,7

| [[Tunis]]

| [[Image:Flag of Western Sahara.svg|22x20px]] [[Vest-Sahara]] (okkupert av [[Marokko]])

| align="right" | 266 000

| align="right" | 256 177

| align="right" | 1,0

| [[Laayoune]]

| colspan=5 style="background:#eee;" | '''[[Sentral-Afrika]]''':

| [[Image:Flag of Angola.svg|22x20px]] [[Angola]]

| align="right" | 1 246 700

| align="right" | 10 593 171

| align="right" | 8,5

| [[Luanda]]

| [[Image:Flag of Equatorial Guinea.svg|22x20px]] [[Ekvatorial-Guinea]]

| align="right" | 28 051

| align="right" | 498 144

| align="right" | 17,8

| [[Malabo]]

| [[Image:Flag of Gabon.svg|22x20px]] [[Gabon]]

| align="right" | 267 667

| align="right" | 1 233 353

| align="right" | 4,6

| [[Libreville]]

| [[Image:Flag of Cameroon.svg|22x20px]] [[Kamerun]]

| align="right" | 475 440

| align="right" | 16 184 748

| align="right" | 34,0

| [[Yaoundé]]

| [[Image:Flag of the Democratic Republic of the Congo.svg|22x20px]] [[Den demokratiske republikken Kongo]]

| align="right" | 2 345 410

| align="right" | 55 225 478

| align="right" | 23,5

| [[Kinshasa]]

| [[Image:Flag of the Republic of the Congo.svg|22x20px]] [[Republikken Kongo]]

| align="right" | 342 000

| align="right" | 2 958 448

| align="right" | 8,7

| [[Brazzaville]]

| [[Image:Flag of Sao Tome and Principe.svg|22x20px]] [[São Tomé og Príncipe]]

| align="right" | 1001

| align="right" | 170 372

| align="right" | 170,2

| [[São Tomé]]

| [[Image:Flag of the Central African Republic.svg|22x20px]] [[Sentralafrikanske republikk]]

| align="right" | 622 984

| align="right" | 3 642 739

| align="right" | 5,8

| [[Bangui]]

| [[Image:Flag of Chad.svg|22x20px]] [[Tsjad]]

| align="right" | 1 284 000

| align="right" | 8 997 237

| align="right" | 7,0

| [[N'Djamena]]

| colspan=5 style="background:#eee;" | '''[[Sørlige Afrika]]''':

| [[Image:Flag of Botswana.svg|22x20px]] [[Botswana]]

| align="right" | 600 370

| align="right" | 1 591 232

| align="right" | 2,7

| [[Gaborone]]

| [[Image:Flag of Lesotho.svg|22x20px]] [[Lesotho]]

| align="right" | 30 355

| align="right" | 2 207 954

| align="right" | 72,7

| [[Maseru]]

| [[Image:Flag of Malawi.svg|22x20px]] [[Malawi]]

| align="right" | 118 480

| align="right" | 10 701 824

| align="right" | 90,3

| [[Lilongwe]]

| [[Image:Flag of Mozambique.svg|22x20px]] [[Mosambik]]

| align="right" | 801 590

| align="right" | 19 607 519

| align="right" | 24,5

| [[Maputo]]

| [[Image:Flag of Namibia.svg|22x20px]] [[Namibia]]

| align="right" | 825 418

| align="right" | 1 820 916

| align="right" | 2,2

| [[Windhoek]]

| [[Image:Flag of Swaziland.svg|22x20px]] [[Swaziland]]

| align="right" | 17 363

| align="right" | 1 123 605

| align="right" | 64,7

| [[Mbabane]]

| [[Image:Flag of South Africa.svg|22x20px]] [[Sør-Afrika]]

| align="right" | 1 219 912

| align="right" | 43 647 658

| align="right" | 35,8

| [[Bloemfontein]], [[Cape Town]], [[Pretoria]]

| [[Image:Flag of Zambia.svg|22x20px]] [[Zambia]]

| align="right" | 752 614

| align="right" | 9 959 037

| align="right" | 13,2

| [[Lusaka]]

| [[Image:Flag of Zimbabwe.svg|22x20px]] [[Zimbabwe]]

| align="right" | 390 580

| align="right" | 11 376 676

| align="right" | 29,1

| [[Harare]]

| colspan=5 style="background:#eee;" | '''[[Vest-Afrika]]''':

| [[Image:Flag of Benin.svg|22x20px]] [[Benin]]

| align="right" | 112 620

| align="right" | 6 787 625

| align="right" | 60,3

| [[Porto Novo]]

| [[Image:Flag of Burkina Faso.svg|22x20px]] [[Burkina Faso]]

| align="right" | 274 200

| align="right" | 12 603 185

| align="right" | 46,0

| [[Ouagadougou]]

| [[Image:Flag of Cote d'Ivoire.svg|22x20px]] [[Elfenbenskysten]]

| align="right" | 322 460

| align="right" | 16 804 784

| align="right" | 52,1

| [[Abidjan]], [[Yamoussoukro]]

| [[Image:Flag of The Gambia.svg|22x20px]] [[Gambia]]

| align="right" | 11 300

| align="right" | 1 455 842

| align="right" | 128,8

| [[Banjul]]

| [[Image:Flag of Ghana.svg|22x20px]] [[Ghana]]

| align="right" | 239 460

| align="right" | 20 244 154

| align="right" | 84,5

| [[Accra]]

| [[Image:Flag of Guinea.svg|22x20px]] [[Guinea]]

| align="right" | 245 857

| align="right" | 7 775 065

| align="right" | 31,6

| [[Conakry]]

| [[Image:Flag of Guinea-Bissau.svg|22x20px]] [[Guinea-Bissau]]

| align="right" | 36 120

| align="right" | 1 345 479

| align="right" | 37,3

| [[Bissau]]

| [[Image:Flag of Cape Verde.svg|22x20px]] [[Kapp Verde]]

| align="right" | 4033

| align="right" | 408 760

| align="right" | 101,4

| [[Praia]]

| [[Image:Flag of Liberia.svg|22x20px]] [[Liberia]]

| align="right" | 111 370

| align="right" | 3 288 198

| align="right" | 29,5

| [[Monrovia]]

| [[Image:Flag of Mali.svg|22x20px]] [[Mali]]

| align="right" | 1 240 000

| align="right" | 11 340 480

| align="right" | 9,1

| [[Bamako]]

| [[Image:Flag of Mauritania.svg|22x20px]] [[Mauritania]]

| align="right" | 1 030 700

| align="right" | 2 828 858

| align="right" | 2 7

| [[Nouakchott]]

| [[Image:Flag of Niger.svg|22x20px]] [[Niger]]

| align="right" | 1 267 000

| align="right" | 10 639 744

| align="right" | 8,4

| [[Niamey]]

| [[Image:Flag of Nigeria.svg|22x20px]] [[Nigeria]]

| align="right" | 923 768

| align="right" | 129 934 911

| align="right" | 140,7

| [[Abuja]]

| [[Image:Flag of Senegal.svg|22x20px]] [[Senegal]]

| align="right" | 196 190

| align="right" | 10 589 571

| align="right" | 54,0

| [[Dakar]]

| [[Image:Flag of Sierra Leone.svg|22x20px]] [[Sierra Leone]]

| align="right" | 71 740

| align="right" | 5 614 743

| align="right" | 78,3

| [[Freetown]]

| [[Image:Flag of Togo.svg|22x20px]] [[Togo]]

| align="right" | 56 785

| align="right" | 5 285 501

| align="right" | 93,1

| [[Lomé]]

| colspan=5 style="background:#eee;" | '''[[Øst-Afrika]]''':

| [[Image:Flag of Burundi.svg|22x20px]] [[Burundi]]

| align="right" | 27 830

| align="right" | 6 373 002

| align="right" | 229,0

| [[Bujumbura]]

| [[Image:Flag of Djibouti.svg|22x20px]] [[Djibouti]]

| align="right" | 23 000

| align="right" | 472 810

| align="right" | 20,6

| [[Djibouti (by)|Djibouti]]

| [[Image:Flag of Eritrea.svg|22x20px]] [[Eritrea]]

| align="right" | 121 320

| align="right" | 4 465 651

| align="right" | 36,8

| [[Asmara]]

| [[Image:Flag of Ethiopia.svg|22x20px]] [[Etiopia]]

| align="right" | 1 127 127

| align="right" | 67 673 031

| align="right" | 60,0

| [[Addis Abeba]]

| [[Image:Flag of Kenya.svg|22x20px]] [[Kenya]]

| align="right" | 582 650

| align="right" | 31 138 735

| align="right" | 53,4

| [[Nairobi]]

| [[Image:Flag of Rwanda.svg|22x20px]] [[Rwanda]]

| align="right" | 26 338

| align="right" | 7 398 074

| align="right" | 280,9

| [[Kigali]]

| [[Image:Flag of Somalia.svg|22x20px]] [[Somalia]]

| align="right" | 637 657

| align="right" | 7 753 310

| align="right" | 12,2

| [[Mogadishu]]

| [[Image:Flag of Tanzania.svg|22x20px]] [[Tanzania]]

| align="right" | 945 087

| align="right" | 37 187 939

| align="right" | 39,3

| [[Dodoma]]

| [[Image:Flag of Uganda.svg|22x20px]] [[Uganda]]

| align="right" | 236 040

| align="right" | 24 699 073

| align="right" | 104,6

| [[Kampala]]

| [[Image:Flag of Madagascar.svg|22x20px]] [[Madagaskar]]

| align="right" | 587 040

| align="right" | 16 473 477

| align="right" | 28,1

| [[Antananarivo]]

| [[Image:Flag of Mauritius.svg|22x20px]] [[Mauritius]]

| align="right" | 2040

| align="right" | 1 200 206

| align="right" | 588,3

| [[Port Louis]]

| [[Image:Flag of the Seychelles.svg|22x20px]] [[Seychellene]]

| align="right" | 455

| align="right" | 80 098

| align="right" | 176,0

| [[Victoria, Seychellene|Victoria]]

| [[Image:Flag of the Comoros.svg|22x20px]] [[Komorene]]

| align="right" | 2170

| align="right" | 614 382

| align="right" | 283,1

| [[Moroni]]

| colspan=5 style="background:#eee;" | '''Andre områder''':

| [[Image:Flag of Ceuta.svg|22x20px]] [[Ceuta]] (tilhører [[Spania]])

| align="right" | 20

| align="right" | 71 505

| align="right" | 3575,2

| [[Image:Flag of Melilla.svg|22x20px]] [[Melilla]] (tilhører Spania)

| align="right" | 12

| align="right" | 66 411

| align="right" | 5534,2

| [[Image:Flag of France.svg|22x20px]] [[Réunion]] (tilhører [[Frankrike]])

| align="right" | 2512

| align="right" | 743 981

| align="right" | 296,2

| [[Saint-Denis]]

| [[Image:Flag of Saint Helena.svg|22x20px]] [[St. Helena]] (tilhører [[Storbritannia]])

| align="right" | 410

| align="right" | 7317

| align="right" | 17,8

| [[Jamestown, Saint Helena|Jamestown]]

| [[Image:Flag of Tristan da Cunha.svg|22x20px]] [[Tristan da Cunha]]

| align="right" | 201

| align="right" | 269

| align="right" | 1,3

| [[Edinburgh of the Seven Seas]]

==Bilder==

Image:African culture.jpg|Afrikanske [[kultur]]gjenstander (fra ''Nordisk familjebok'' 1904-1826).

Image:Makonde elephant.jpg|Makonde fra Tanzania

Image:TamTam.jpg |Tam Tam-trommer fra Kamerun

</gallery>

==Se også==

*[[Afrikaner]]

* [[Afrikanske flagg]]

* [[Kappløpet om Afrika]]

* [[ECOMOG]] - vestafrikansk forsvarsallianse

==Referanser==

==Eksterne lenker==

[[Kategori:Afrika| ]]

[[Kategori:Kontinenter]]

[[Kategori:Verdensdeler]]

[[af:Afrika]]

[[als:Afrika]]

[[am:አፍሪቃ]]

[[ang:Affrica]]

[[ar:أفريقيا]]

[[an:Africa]]

[[arc:ܐܦܪܝܩܐ]]

[[frp:Africa]]

[[as:আফ্ৰিকা]]

[[ast:África]]

[[az:آفریقا]]

[[bm:Afiriki]]

[[bn:আফ্রিকা]]

[[zh-min-nan:Hui-chiu]]

[[be:Афрыка]]

[[be-x-old:Афрыка]]

[[bar:Afrika]]

[[bo:ཧྥི་ཀྲོའུ་གླིང་]]

[[bs:Afrika]]

[[br:Afrika]]

[[bg:Африка]]

[[ca:Àfrica]]

[[cs:Afrika]]

[[ny:Africa]]

[[cy:Affrica]]

[[da:Afrika]]

[[pdc:Afrikaa]]

[[de:Afrika]]

[[nv:Łizhiní Bikéyah]]

[[dz:ཨཕ་རི་ཀ་]]

[[et:Aafrika]]

[[el:Αφρική]]

[[en:Africa]]

[[es:África]]

[[eo:Afriko]]

[[eu:Afrika]]

[[fa:افریقا]]

[[fo:Afrika]]

[[fr:Afrique]]

[[fy:Afrika]]

[[ff:Afirik]]

[[fur:Afriche]]

[[ga:An Afraic]]

[[gd:Afraga]]

[[gl:África]]

[[gu:આફ્રિકા]]

[[zh-classical:阿非利加洲]]

[[hak:Fî-chû]]

[[ko:아프리카]]

[[hi:अफ़्रीका]]

[[hsb:Afrika]]

[[hr:Afrika]]

[[io:Afrika]]

[[ig:Africa]]

[[ilo:Africa]]

[[id:Afrika]]

[[ia:Africa]]

[[ie:Africa]]

[[xh:IAfrika]]

[[is:Afríka]]

[[it:Africa]]

[[he:אפריקה]]

[[jv:Afrika]]

[[pam:Africa]]

[[kn:ಆಫ್ರಿಕಾ]]

[[ka:აფრიკა]]

[[csb:Afrika]]

[[kk:Африка]]

[[kw:Afrika]]

[[rw:Afurika]]

[[sw:Afrika]]

[[kg:Afelika]]

[[ht:Afrik]]

[[ku:Efrîqa]]

[[lad:Afrika]]

[[lo:ອາຟຣິກກາ]]

[[la:Africa]]

[[lv:Āfrika]]

[[lb:Afrika]]

[[lij:Africa]]

[[lt:Afrika]]

[[li:Afrika]]

[[ln:Afríka]]

[[jbo:frikytu'a]]

[[hu:Afrika]]

[[mk:Африка]]

[[mg:Afrika]]

[[ml:ആഫ്രിക്ക]]

[[mt:Afrika]]

[[mr:आफ्रिका]]

[[ms:Afrika]]

[[mn:Африк]]

[[my:အာဖရိက]]

[[nah:Africān]]

[[nl:Afrika]]

[[nds-nl:Afrika]]

[[ne:अफ्रीका]]

[[ja:アフリカ]]

[[pih:Afreka]]

[[nn:Afrika]]

[[nrm:Afrique]]

[[nov:Afrika]]

[[oc:Africa]]

[[om:Afrikaa]]

[[uz:Afrika]]

[[pag:Afrika]]

[[pms:Àfrica]]

[[nds:Afrika]]

[[pl:Afryka]]

[[pt:África]]

[[ksh:Affrika]]

[[ro:Africa]]

[[qu:Afrika]]

[[ru:Африка]]

[[se:Afrihkká]]

[[sm:Aferika]]

[[sa:अफ्रीका]]

[[sg:Afrîka]]

[[sco:Africae]]

[[sq:Afrika]]

[[scn:Àfrica]]

[[simple:Africa]]

[[ss:Í-Afríka]]

[[sk:Afrika]]

[[sl:Afrika]]

[[cu:Афрїка]]

[[so:Afrika]]

[[sr:Африка]]

[[sh:Afrika]]

[[fi:Afrikka]]

[[sv:Afrika]]

[[tl:Aprika]]

[[ta:ஆப்பிரிக்கா]]

[[kab:Tafriqt]]

[[tet:Áfrika]]

[[th:ทวีปแอฟริกา]]

[[vi:Châu Phi]]

[[tg:Африқо]]

[[tpi:Aprika]]

[[to:ʻAfelika]]

[[tr:Afrika]]

[[tk:Afrika]]

[[uk:Африка]]

[[ur:افریقہ]]

[[vec:Àfrica]]

[[wa:Afrike]]

[[wo:Afrik]]

[[yi:אפריקע]]

[[yo:Africa]]

[[zh-yue:非洲]]

[[diq:Afrika]]

[[bat-smg:Afrėka]]

[[zh:非洲]]